Her om dagen kom vinden på besøk, og meisebollen fòr både hit og dit! Først kom Herr og fru Skjære og forsynte seg grådig av matfatet. Den som ventet på tur var de 3 rampeungene deres. Lavina ble rimelig fortvilt for det var jo ikke dem hun ville ha i kameralinsen sin, og hun var sikker på at Josefine Kjøttmeis nå var blitt passelig skremt. Men der tok hun feil, for mellom de bladløse syrinbuskgrein så hun tydelig noe kjent.. Gode råd var dyre. Lavina banket i ruta og da fikk Herr og fru Skjære fart på seg og ungeflokken, og borte var de på et blunk!

Monstret var på plass og snart skulle man skyte løs på Josefine Kjøttmeis, men det er ikke med våpen..Meisebollen slang lystelig i vinden, og vips der landet Josefine Kjøttmeis.. – Hei Matmor, sannelig godt at du jaget vekk familien Skjære, de spiser nemlig opp all maten for meg!

Himmel og hav for en fart det ble, og Josefine Kjøttmeis hadde nok med å klore seg fast i meisebollen. Med den farten var det meget vanskelig å fokusere og få bildene skarpt. Søren at vinden ødelegger fotoforholdene men det kan man ikke gjøre stort med. Alt skjer i lynende tempo.

Der stoppet det opp et lite øyeblikk, men tro om matmor nå fikk et skikkelig bilde av meg tenker Josefine Kjøttmeis.. Men nei, matmor var slett ikke fornøyd med sin egen innsats..

Snurre meg rundt, og rundt sang Josefine Kjøttmeis.. Med denne farten her kan man jo bli riktig så svimmel.Matmor var helt ør i toppen av å se på farta til karusellen, og husker den gangen hun var på Tusenfryd og prøvde. Det var en fæl opplevelse, hvor hun ble så kvalm og svimmel. Hun grøsset ved minnet.

Nei nå går du for langt Matmor, ropte Josefine Kjøttmeis, skal du nå vise rompa mi til alle sammen! Tro om jeg har tørket meg bak etter siste toalettbesøk? Vel, det får stå sin prøve altså!

Jøye meg, dette går altfor fort jo! Det er ikke bare å klare å holde tunga rett i munnen, æh unnskyld nebbet! Matmor undret seg på om Josefine Kjøttmeis er trolovet? Hun har vitterlig nok en ring på foten, tydelig at hun er en ringmerket fugl..

Ups, fikk du ikke til å lande?, spurte Josefine Kjøttmeis til den nyankomne gjesten som nesten ramlet bakover i forfjamselen. Ikke farlig å se at noen er litt utrent!

Omsider gav gjesten opp og Josefine Kjøttmeis hadde nok med å klore seg fast før vinden fant det for godt til å sende henne langt sørover! Med vinden kan man aldri vite..

Med dette hadde Josefine Kjøttmeis og matmor fått nok av karuselltur og fotografering. Neste gang håper vi at vindforholdene er så mye bedre, og at Josefine kan bli litt mer rolig enn det hun var denne dagen.

Takk for at du ble med på en luftig karuselltur, men jeg hadde ikke hjerte til å slette disse noe mislykkete bilder for de kan jo komme til nytte likevel! Alt som skal til er ennå mer trening for både kjøttmeiser og fotografer!

Husk å gi småfuglene mat i vinter!  

 

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende