Omtrent for en måned siden entret jeg ombord i fiskebåten Skulbaren som er hjemmehørende i Tromsø kommune. Ombord var det bare skipperen, maskinisten, og jeg.. Da min ektefelle spurte meg om jeg ville være med til Henningsvær i Lofoten kunne jeg selvsakt ikke si nei.. Øynet muligheter for en flott sjøtur på underkant av 15 timer.
Tidlig søndagsmorgen var vi på plass og datoen var 6 april. Været her hjemme var grått og temmelig overskyet, og vanskelige fotoforhold. Det var mye fint å se, men etterhvert oppdaget jeg at det rullet en del og det var liksom vanskelig å holde balansen. Følte jeg fòr hit og dit. Litt blåmerker ble det da armen traff kanten på en vegg. Sjøsyke ble jeg forskånet for.
Det første bildet passerer vi Andøya, og som dere ser var vi noe langt unna land. Men det er flotte snødekte fjell og skylaget om morgenen var i ferd med å løse seg opp og jeg øynet muligheter for at været kunne bli kjempefint likevel.
Her passerer vi et sted som jeg overhodet ikke vet navnet på, men vi nærmer oss Sortland. Lyset falt så fint over fjellene, og det var sen ettermiddag. Jeg tok gjennom vindusruta, og det gikk bra. Været ble bare bedre og bedre. Det rullet heller ikke så voldsomt, og resten gikk fint. Jeg måtte ta "byssa" i nærmere øyensyn, men bilder av det tok jeg ikke. Men den var som en moderne kjøkken hjemme, bare at det var en ting jeg godt kunne ha tenkt meg og det er et kjølerom. Siden klokken var blitt mange var det tid for middag og jeg fant mat i fryseboksen.. Det gikk alldeles strålende.. Middag ble det!
Om du ser nøyere på bildet kan du se hvem som søker ly under Sortlandsbroen. Kanskje fuglene skulle varme seg i ettermiddagssolen. Jeg fikk ikke tatt bilde av Sortland for alt gikk raskt for seg, og jeg skulle passe på middagen.. Denne broen har jeg kjørt noen ganger over. Bodde i Vesterålen på slutten av 90 tallet. Begynner å bli noen år siden..
Er det noe som jeg savner ved Vesterålen er det den storslåtte naturen. Det må bare oppleves. Vidunderlig er det.. Kan liksom ikke se meg mett på dette praktfulle synet.
Om ettermiddagen gikk sola ned. Her passerte vi forbi Melbu i Vesterålen. Nå har ferga fått konkurranse siden Lofast ble åpnet i fjor. Nå er det slik at du kan slippe timesvis i fergekø på Fiskebøl. Men vil man ha med seg stedene som Melbu, Stokmarknes, og Sortland råder jeg dere til ferga. Om sommeren er det stor utfart, men ikke la dere skremme for det er så mye å se og ikke minst oppleve.. Ta dere gjerne god tid.
En skjev horisont, men det blir sånt når man hang ut av rorhusvindu for å knipse bilde. Som dere ser ingen bølger bare blikkstille hav om kvelden. Jeg har dratt med fergen over her for et par år tilbake om høsten, og den dagen var det storm i Lofoten. Det ble noen lange timer i bil.. Sjarmerende for den som liker litt ruskevær..
Vi ankommer Henningsvær sent om kvelden, og det var blitt ganske mørkt. Neste dag skulle jeg på land å titte rundt. En av fjelltoppene rundt Henningsvær, ikke mye snø å spore her nei. Det var lite, og våren var kommet mye lenger i Lofoten enn i Tromsø..
Henningsvær er altså Lofotens mest kjente fiskevær, og om vinteren er stedet sentrum for verdens største toskefiske, og da syder det av liv i havnen. De har bevart det opprinnelige miljø med blankskurte sjøhus og salryggede rorbuer tett i tett. Det var ikke mange båtene å se, og Lofotfisket var mer eller mindre over da vi var der.
Gikk langs kaia og kom over en butikk med husflidprodukter, men denne dagen var utsalget stengt. Mye fint kunne jeg se i vinduet. Gikk langs gata, og tenkte jeg fikk bare gå for å se hvor jeg havnet hen. Lite trafikk, og jeg kunne for en gangs skyld la tankene fly. Dette er stedet om du lengter etter sjelelig ro og sterke naturopplevelser. Hovedgata er den berømte havnen forstod jeg etterhvert. Det er en fargerik blanding av bolighus, butikker, verksteder, kafeer, hoteller og skole. Rundt om fiskeværet rager de markante hjellene – tørkeplassene for "tørrfisk".
Nede ved havna kom jeg over dette gamle huset. Det var satt opp sperringer og huset skulle vel jevnes med jorden. Det gamle har jo sin sjarm selv om det ikke er pent. Tenk om veggene har kunnet talt da har vi fått mye historie. Jeg vet i fra den tiden min svigerfar var på Lofotfiske da pleide det og være stappfullt med båter, fiskere, og ikke minst de som jobbet på fiskebrukene. Grunnskallen og Henningsværstraumen har gjennom århundrer vært en av Lofotens beste fiskeplasser. Stedet ligger bare 15- 30 minutters gange fra disse fiskeplassene. Jeg skjønner at Henningsvær er det rette valget for fiskefolk fra hele verden.
Snart oppdaget jeg denne sjøhuset ved bryggen, og det var ikke tegn til liv annet enn gardinen som blafret i vindbrisen.
Jeg fulgte gaten for å se hvor jeg kom. På andre siden av fiskeværet ligger torget. Der fant jeg en kiosk hvor jeg fikk handle litt drikke. Folk hilste og man møtte noen nysgjerrige blikk. Ikke så rart der jeg vandret med kamera i hånden. Det var en slik ro man får når man vandrer på ukjente steder. Jeg letet etter en blomsterbutikk men det fant jeg ikke. Denne mandagsmorgenen var mitt andre barnebarn kommet til verden, og jeg ville sende en blomsterbukett til den stolte mor – min svigerdatter. Svolvær blir nærmeste by, og uten bil kom jeg meg ikke dit.
Ved enden av veien på min ferd så jeg denne fine båten. Veien gikk videre over ei bro og man kunne sette kursen til Svolvær. Jeg skulle ikke dit og snudde.
Her er et av husene jeg så ved enden av veien, og det lå idyllisk til. For en fantastisk utsikt de må ha.
Nede ved havna lå det mange fine sjarker. Jeg var i nærheten av et 100 år gammelt trandamperi som i dag fungerer som et barskt og sjarmerende serveringssted for grupper. På den samme brygga ligger opplevelsessentret Galleri Lofotens Hus som er restaurert fiskemottak. Her finner man en fantastisk samling malerier malt av kjente nordlandsmalere. En egen utstilling med verker av den nordnorske kunstmaleren Karl Harr og ikke minst fotograf Frank A Jensens fantastiske lysbildespill " Det Magiske Øyriket", dessverre hadde jeg ikke tid til å gå inn for å titte på utstillingen.
Legger du turen til Henningsvær må du stikke innom Rokken Strikk og garn – strikkedesign. Jeg tok turen dit etter min andre dag og da var utsalget åpent. Jeg fant meg en lekker lue og vanter i tovet ull. Det var mye lekkert for enhver smak. Erin Hovde heter den dyktige damen.
Vil man ha spennende opplevelser kan du ta fisketurer, safari i gummibåt, kurs i fjellklatring, og de har også utleie av havkajakker for den friluftsinteresserte. For den kulturinteresserte er det kunst og kunsthåndverk med galleri, strikkedesign, lysstøyperi, keramikkverksted og glasshytte. Ha rikelig med penger på konto for her er det mye lekkert man bare vil ha!
Her er en båt på vei inn til Henningsvær, og den synes liten i havet synes jeg. Kanskje den skulle levere dagens fangst for det jeg vet.
Det lille jeg vet om Henningsvær er at stedet befestet sin posisjon som det viktigste fiskeværet i Lofoten i siste halvdel av 1800 – tallet. Før dette skiftet været eier en rekke ganger, men det var først med væreier Henrik Dreyer utviklingen virkelig skjøt fart. Dreyer kjøpte Henningsvær med 13 husbygninger, 79 rorbuer med tilhørende hjeller. For dette betalte han 6000 Spd i 1842. Videre kan du lese
På tilbakeveien så jeg noe interessant tvert over havet på et nes, så hva dette rommer av historie vet jeg ikke. Traff ikke på noen akkurat da slik at jeg kunne ha spurt, men det virker som det kan være i fra krigens dager.
Her våget jeg rett og slett ikke å gå, og jeg tror heller det ikke var mulighet for det ettersom vi kan se. Dette er nok i fra gammelt av.
Om dere ser godt etter så ser dere måsene. Det virker som de var i full vårstemning og de skrek og flakset..
Tror at årstider preger menneskene jo lenger nord man kommer. Skiftningene kan være store og kontrasten mellom midnattsol og mørketid berører de fleste. Hvordan fortoner den seg i Henningsvær?
Sola kommer den 6 januar opp over horisonten for første gang etter en måneds mørketid mens den fortoner seg mye lengre hos meg. Sola ser jeg i februar..
Lofotfisket starter så smått i februar, men i mars kommer båtene utenfra for å fylle opp denne havna som du ser bilde av her. Fiskesesongen er på sitt mest hektiske i seks – åtte uker fra begynnelsen av mars til slutten av april. Det blir yrende liv i fiskeværet med flere hundre gjestende fiskebåter og hektisk aktivitet på alle fiskebruk. Jeg oppdaget ungdommer i full sløying av fisk og fikk lyst på en solid fiskemiddag. Da jeg kom ombord i denne store båten på dette bildet så gikk mannen på land å kjøpte en torsk til middag. Vi stod over lever, rogn og maga.. Men det som er godt er brunet løk og bacon til fisken. Skal love dere at fisken smakte og det beste av alt, den var fersk! Jeg handler aldri fisk i fiskedisken på butikken!
I juli har reiselivet en hektisk sesong i Henningsvær og det er yrende liv døgnet rundt. Det roer seg litt ned etter fellesferien, og det er mest besøkende i fra Tyskland og Sør – Europa, og selvfølgelig er det nordmenn også..
Høsten er visst lunefull og uforutsigbar, og enkelte år spraker fjellsiden i alle nyanser av rødt og gult – mens andre år tar høststormene alt løvet før det rekker å gulne. I 1996, da orkanen Frode slo til med full kraft og ødela flere hus i været. Det var den helgen vi var på Leknes og nesten ikke kom oss hjem.. Grøsser ennå..
6 desember sees visst sola for siste gang og den tar turen under horisonten en hel måned. Men helt mørkt blir det ikke for midt på dagen kommer timene med det vi kaller "blålys" og da er Lofoten på sitt vakreste. Nordlyset danser over himmelen på klare vinternetter, ja det skulle jeg ha likt å opplevd her..
Bildet viser Johs H. Giæver Sjøhus A/S og holder til midt i havna. Dette er også et fiskebruk. De tar i mot 200 – 300 tonn Lofotskrei i løpet av noen hektiske uker. En stor del av denne skreien blir hengt opp på hjell og blir til tørrfisk. Dette er en del av miljøet på været. Fra mars til rundt St.Hans henger det fullt av fisk på hjellene. Resten blir saltet og solgt til Europa som saltfisk og klippfisk. Rogn av torsken blir sukkersaltet i tønner og solgt til kaviarprodusenter spesielt i nabolandet Sverige. De leier ut sjøhusrom om sommeren og de har en rorbuleiligheter langs kaiene og det er med dusjanlegg og kjøkken. Andre hvitevarer som vaskemaskin og tørketrommel er tilgjengelig. 
Har søkt etter informasjon om denne bua, men har ikke funnet noe som helst. Den hadde sin sjarm og er neppe noe rorbu.
Det var virkelig deilig å rusle rundt og på stier som var helt ukjent. Sanse, se og føle.
Idyllisk i vårsolea..
Nyere bygg var det også, og denne synes jeg var flott.
Det er mye sjarmerende å se de gamle bygningene i fra fortiden, og nyere hus. Tror ikke dette var i bruk. Kunne ikke se noe aktivitet.
Med disse båtene takker jeg for meg etter noen fine dager i Henningsvær, og vi setter kursen med bil til Tromsø
er godt kjent men i følge denne reportasjen i fra 2007 er det en liten advarsel til de som driver fjellklatring. Vi var bare på gjennomreise og stoppet ikke her. Er rimelig sikker på at det kommer en NIB – reportasje i fra Svolvær en gang om ikke altfor lenge. Det gleder vi oss til.
Her kjører vi ut i fra Svolvær, og vi har mange timers bilkjøring hjem. Det vil si at man ikke har så mye anledning til å stoppe for da har vi aldri kommet hjem. Men litt bilder under fart ble det, men hva stedene heter så stiller jeg helt blank..
Her befinner vi oss i Nordland fylke og kommunen er Tjeldsund. Vi passerer ei bygd som heter Sand, og dette er blikkfang hver gang vi passerer. Men jeg visste såre lite og da er Google god å ha. I en registreringsrapport ved Tromsø museum i 1976 ble det skrevet at det fantes " en gammel Nøstetomt" på Sand mer kan du lese om
Ikke enkelt å ta bilde under fart, så hva dette er vet jeg ikke. Største feil man har i hverdagen er at man stresser forbi og ikke ta seg tid til en stans for å undersøke litt før man knipser et bilde.
Har dere hørt Tjeldsundsangen skrevet av Eilert Ospenes og teksten finner du
HER teksten synes jeg er fin, og jeg håper jeg får høre sangen en gang selv om jeg ikke har tilknytning til stedet.
Det er mye historie Tjeldsund kan skilte med. Blant annet
Steinsviksverdet det er verdt å lese. Det samme kan sies om
Høvdingesete i Tjeldsund og for en historie kommunen kan skilte med.
Et av de rikeste og mest fantastiske oldtidsfunn ble gjort i Kongsvik i 1740-årene. Funnet er beskrevet i detalj i rettsprotokoller fra tingmøte i Kongsvik 13.juni 1749, og slik vet vi omfanget av det mer finner du
I det fjerne ser vi selve bruen over Tjeldsundet som ligger ca 20 km sør for Harstad by. Denne er vel kjent for de fleste.
Er kommet litt nærmere, og som vi ser er det rikelig med snø i fjellene denne vakre aprildagen.
Stoppet ved en rasteplass like før vi kom til broa, og denne brusen var visst etterlatt alene igjen. Det var litt surt og kaldt, og det ble bare en raskt kopp kaffe før vi hastet videre.
Her ser du den litt i fra høyden før det bærer nedover mot rundkjøringen. Skal man til Harstad svinger man til venstre, og til høyre om retningen er Tromsø. Når man er kommet over broen her finnes det en kafe og med overnattingsmuligheter. Om sommeren er det yrende liv her, og et fint sted for å stoppe for en rast og litt hvile med å spise. Utsikten er utrolig flott.
Her er vi på vei ned likefør rundkjøringen og du ser utsikten utover. Flott er det..
Her kjører vi over. Det finnes heldigvis vindmåler for det finnes dager hvor du nok må vente før du kommer deg over. Det er spesielt om det er uvær i området, og jeg vet av de som satt i kø ca 1 1/2 time før det var såpass trygt for å kjøre over.
Videre går ferden og vi er ikke så langt unna Bjerkvik hvor vi tar av i nok en rundkjøring.
Jeg avslutter med dette bildet som er tatt i fra hovedveien gjennom Balsfjord kommune i Troms, og har da ca 1 times kjøring før jeg er hjemme.
Takk for følget, og neste bildeserie kommer når jeg har vært på Kreta. Bare 20 dager igjen før ferden settes dit.
Vel overstått 17 mai feiring til dere alle…
Neste reisemål er:
av 15 lesere