2008 mars | Lavina

Det ble en liten tur til Tromsø museum for å titte på hva de hadde å tilby. Fotograferingsforholdene var ikke noe bra. Jeg tok da noen få bilder og konsentrerte meg om Sølvskatten fra Tromsøya. Vil du vite mer så kan du klikke

Her hvor det står litt om denne sølvskatten og hvem som fant den.

Halsringer av sølv var vanlig i skattefunn fra hele Norden. I Nord -Norge er det hittil funnet 29 stykker. Mange av disse halsringene fra nord er datert til 1000 – tallet, som danner overgangen mellom vikingtid og tidlig middelalder. Disse smykkene er ofte funnet parvis. Det kan tyde på at skattene ble lagt ned i forbindelse med ritualer. Dessverre grunnet lysforhold og at man ikke har lov å bruke biltz og glass skaper vansker for en amatør i fotografering. Er dermed bildene noe uklare, eller hadde jeg ikke fokus? Nå er jo ikke dette et NIB – innlegg.

Stil og alder

Dekoren på anhenget og dragehodene tilhører den nordiske dyreornamentikken som oppsto på 400 – tallet og var den mest utbredte kunstneriske uttrykksformen i Norden helt fram til 1100 – tallet. Slik dyreornamentikk prydet alle typer hjenstander som menneskene omga seg med. Fra våpen og smykker, til bilder på stein, tekstiler, sleder og senger. Dyreornamentikken omfatter mange ulike stilarter som tilhører ulike perioder. Ornamentikken er derfor et viktig hjelpemiddel når alderen på arkeologiske funn skal fastsettes. Informasjon hentet i fra en brosjyre jeg hentet meg i rommet hvor smykkene var utstilt. Rommet var mørkt, og kun litt lys over smykkene. Men for en smykkestil, og må ærlig innrømme at et slikt smykke kunne jeg godt tenkt meg å hatt rundt halsen..

Korset

Korset tilhører en gruppe relikviekors som er datert til tida omkring 1100. Det er laget etter bysantinsk forbilde, men er sannsynligvis produsert i de sørlige delene av Skandinavia. Relikviekors er sjeldne i Norden. Et av de få vi kjenner i fra før, er funnet i Kjøpsvik i Tysfjord, Nordland. Slike kors var opprinnelig beholdere for relikvier eller andre hellige gjenstander. Korset i fra Tromsø har ikke vært åpnet, men røngenfotografier viser ingen spor etter relikvier. Mennesker som levde på denne tiden, var dyktige håndverkere det er sikkert og visst.

Dragehodene

De langstrakte dyrehodene med framstikkende snuteparti og dråpeformede øyne er typisk for Urnesstilen, som er den yngste stilarten i den nordiske dyreornamentikken. Urnesstilen er datert til perioden ca. 1050 – 1150.

Smykker – deriblant flere kors – med dyrehoder av denne typen er funnet både i Norge, Sverige, Finland og Danmark. Kombinasjonen av kors og drage finnes også i andre sammenhenger. Dragehoder pryder blant annet flere av middelalderens stavkirker, og Urnesstilen har sitt navn etter dekoren på Urnes stavkirke i Sogn.

Odin og Frøya møter Jesus og Maria

Det er funnet mange sølvskatter både i Nord – Norge og i resten av Norden. De fleste stammer i fra vikingtida (850 – 1050), men noen stammer fra perioden etter dette. Sølvskatten fra Tromsø ble sannsynligvis plassert i ura omkring 1100. Denne perioden var ei brytningstid i nordisk historie. Riker ble etablert, og kirka festet grepet rundt befolkningen. Kanskje er blandingen av hedenske og kriste symboler i mange skattefunn et forsøk på å bygge bro mellom det gamle og det nye samfunnet?

Noen arkeologer tror at skattene var verdisaker som ble stukket til side i krisetider, og som senere skulle hentes fram igjen. Skattene inneholder imidlertid gjenstander som ikke finnes i andre sammenhenger. Andre arkeologer mener derfor at skattefunnene er offergaver eller rituelle nedleggelser.

Øst møter vest

Smykkene i sølvskatten har dels sin opprinnelse i øst og dels i vest. Relikviekorset er av en type man oftes finner i områdene øst og sør for Østersjøen. Det nådde sannsynligvis Tromsø området via Nord – Finland eller Nord – Sverige.

Anhenget er sannsynligvis produsert innenfor grensene av dagens Norge, og ble trolig fraktet nordover langs nordvegen, sjøveien mot nord. Halsringene har detaljer som dels peker mot Vest – og Sør – Norge, og dels østover mot Finland og Baltikum. I halsringene møtes tradisjoner fra øst og vest.

Hvem eide skatten?

Vi kjenner ikke bakgrunnen til eieren av skatten, og vi vet heller ikke om vedkommende var same eller nordmann. Men smykker av sølv og gull var ikke allemannseie. Smykkene tilhørte derfor sannsynligvis en person eller en gruppe personer som sto høyt på den sosiale rangstigen.

Slipemerker på korset tyder på at det hadde vært pusset flere ganger før det ble gjemt i ura. Smykkene var likevel neppe hverdagssmykker, men ble sannsynligvis bare båret ved spesielle anledninger.

Kilde: Fra brosjyre som ligger tilgjengelig på Tromsø Museum – Universitetsmuseet i smykkerommet.