Jeg har oppdaget at jeg er utrolig flink til å havne på steder der jeg egentlig ikke hører hjemme i. Jeg tror det er noe jeg skal lære, men samtidig tror jeg at noen også lærer av meg. Jeg oppdager at jeg er blitt flinkere til å sette ord på tankene mine. Jeg reagerer veldig fort når jeg oppdager at noen blir behandlet på en liten respektløs måte. Før jeg får sukk for meg har jeg handlet veldig impulsivt. Uansett hvordan jeg ordlegger meg, er det mennesker som reagerer med raseri. Dette har fått meg til å tenke at da trigger jeg kanskje en side ved disse menneskene. Deres dårlige side?

Ba til og med om unnskyldning om jeg kom til å tråkke noen på tærne og laget litt vei i vellinga, men jeg orker for guds skyld ikke å jatte med noen. Være en nikkedukke og være enig i alt. Noen mener at tanker kun skal tenkes, men ikke skrives ned, og slett ikke dele de med noen. Det man lurer på, og ikke minst spekulere over slik som jeg har en tendens til og gjøre. Skal man da holde kjeften igjen? Da vil det jo bli som at man setter munnkurv på noen. Vi har jo ytringsfrihet og tingene skal ikke ties i hjel. Det gjelder både ute i samfunnet, og ikke minst i vårt nettsamfunn. Noen samfunn på nettet fungerer dårlig. Det settes opp regler som alle skal forholde seg til, og ikke minst akseptere dem. Når det kommer støtende nick-navn og avatarer i profilene, har man da ikke lov å si at det er usmakelig? Hva slags forbilde og ikke minst signaler sender du ut til de du deler dette nettsamfunnet med?

Reglene som sa at det ikke skulle være støtende for noen ble ikke overholdt. Det jeg så var små avatarer som fremviste hvor vakre pupper man har innenfor sin utringete t-shirt, topp, bluse. Struttende, frodige, vakre. Men hva slags signal sender du ut ved å bruke et slikt bilde?Tenkt over at mens du sitter i ditt kjære nettsamfunn at du er et forbilde for kvinnefrigjøringen, eller din sønn/datter? Eller at du er en frigjort vakker kvinne for alle de mannfolk som finnes i nettsamfunnet ditt? Hvordan skal disse signalene tolkes av oss, både barn,unge,menn og kvinner?Hva om din lille sønn/datter spurte deg: – Mamma, hvorfor viser damen fram puppene sine? Hva om det er deg? Blir du svar skyldig? Neste dag kommer du i barnehagen/skolen for å hente ditt avkom og du oppdager at både barn og voksne ser litt rart på deg, uten at du reflekterer videre over det. Helt til det går opp for deg at din sønn/datter har fortalt om damen med puppene som mamma ser på internet til de som er i barnehagen/skolen. Er du da et forbilde for dine barn? Vil du da godta at din datter/sønn blottla seg på et nettsamfunn?

Hva forteller et nick-navn om en person? Om en kaller seg for "Sauen" hva tenker du da om vedkommende?Jeg tenker slik som så at: Vedkommende person er veldig dum. – Dum som en sau. Er det slik du vil bli fremstilt som? Dette er signalet du gir meg ved å velge et sånt nick. Da har du gitt meg et signal på at du ikke har særlige høye tanker om deg selv. Du ble vel kanskje irritert på meg fordi jeg skrev det, selv om jeg ikke har noe i mot deg som person.

Når en bruker kom inn i ditt nettsamfunn ved å kalle seg for " Gramons", fikk vedkommende straks beskjed om at nick navnet ikke kunne brukes fordi det var et skjellsord. Mens vedkommende som kalte seg "Sauen" kunne beholde sitt nick?Tankene streifet om at " Sauen" var vel ansett i nettgjengen og ingen våget å gå i mot. En som er med i administrator ledelsen skal man ikke kødde med. Det vil straffe seg ved psykisk nedbrytelse og en kald isfront. Slik at du føler deg utestengt i fra fellesskapet. Slik at du rett og slett er uønsket der. De vil bryte deg ned slik at du velger å gå ut av dette nettsamfunnet med vettet i behold. Slike personer utøver hersketeknikk over en del av sine brukere/medlemmer. Jeg har utelatt de riktige nick-navn ved at jeg ikke skal bryte personvernet til enkelte brukere.

En annen ting jeg merket meg var at de fleste nettsamfunn reklamerer med at de har stor takhøyde, og at alt tillates. Alle bryr seg om alle, og at man får støtte uansett hva du velger å skrive om. Jeg opplevde at takhøyden var ikke stor, det var liksom ikke tilgivelse for å ha egne tanker og meninger som var skrevet ned. La også merke til at mennesker i nettsamfunn handler fort. De skriver et rasende svar uten å ha lest hovedinnlegget nøye. Enkelte kom med svada, og kunne ikke være seriøse i sine svar. Reglene ble ikke etterfulgt av administratorer og moderatorer. Skal det bli et seriøst nettsted, må du nok følge med i de reglene du har satt for ditt nettsamfunn. Om det da skal være rettferdighet i verden!

Vurdert til: av 10 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Først og fremst vil jeg ønske alle sammen et riktig Godt Nyttår! Jeg har vært lenge i tenkeboksen, og det er mange ting man bare må sortere ut og gjøre seg ferdig med. Jeg vurderte lenge å kutte ut bloggen min og det og være NIB fotograf mest på grunn av alle problemene det var her inne. Etter at problemene ble løst var ikke valget vanskelig å ta! Jeg bestemte meg for å kutte ut andre ting som var helt uvesentlig og heller konsentrere meg om de tingene som gir meg glede, og masse frisk luft. Da skjønner dere at jeg valgte bloggen!

Fjorårets januar var utrolig vakkert etter at solen kom til Kvaløya. Akkurat passe mengde med snø, og bitende kulde tok jeg meg en fototur til Hella. Det var litt for mye snø å vasse i, men det går fint an å fokusere i fra veien også. Det ble rene julestemningen. For øvrig lærte jeg meg noe nytt av det året og det er å ha ekstra batterier når du er ute å fotograferer i bitende kulde. Denne dagen som jeg hadde her var det hele ti minusgrader. Det er kaldt for giktfingrene mine…

Vinteren har sin sjarm. Skøytegåing og skigåing, og ikke minst aketurer for de små. Dette er aktiviteter som jeg ikke våger meg på. Har jo vakker natur, og ypperlig skiløype rett utenfor stuedøra, men er stygt redd for at man er for makelig anlagt. Til min unnskyldning har jeg ikke ski! Eller jo jeg har et par gamle treski, men de er altfor gamle og det er vel snart tjue år siden jeg hadde ski på bena.

Våren er mer min tid, det er da alt våkner til liv. Sola er kommet tilbake, trær, gress, blomstefrø som vokser og spirer. Det livner liksom til overalt, og med den vokser kreativiteten og det å skape noe. Hagen som skal ordnes, fjerne døde kvister og blad.  Ordne i blomsterbedene. Våren var kald, og juni måned var heller ikke bra værmessig sett. Juli var helt vidunderlig. Da jaktet man på insekter og ikke minst humler for å fotografere men oppdaget raskt at det var vanskelig. Jordbær planten som stod i en krukke på terrassen vokste og litt jordbær ble det. Men de var knøttsmå. Jeg fant fort ut at noen gartner var jeg ikke. Bildet av planten er jeg stolt av, og det uten macro-objektiv.

Det ble en tur til Finnmark, og en del ble presentert her på bloggen. Men resten av bildene i fra turen forsvant i datakrasjen. Jeg har trålet og lett om jeg skulle finne de igjen, men jeg hadde visst ikke lagret de på nett, eller cd. Men jeg lærte noe og det er at man skal ta backup av fotomateriale. Ekstern harddisk er en løsning. Cd varer ikke evig, og bilder kan falme.

I slutten av 2006 var man på første utenlandstur og av alle ting valgte man å reise bort i mørketiden og feire jul i Egypt hele familien. Vi hadde en fin ferie, inkludert matforgiftning og fine opplevelser. Pyramidene i Kairo er noe jeg husker med glede. Det å oppleve et annet land, og annen kultur er spennende, men jammen reflekterer man over forskjellene mellom fattig og rik. Selv om vi ikke er rike mange av oss her i Norge, men i Egypt føler man seg veldig rik. Dette er et land jeg har forelsket meg i, og i egypterens måte og være på. Tid ekstisterer liksom ikke. Døgnet virker mye lengre der enn hjemme. Man tar seg tid å snakke sammen, og slappe av selv om man er på shopping.. Prøver å forestille meg det her i Norge, gå inn i butikken å sette seg ned for å drikke te, og nyte vannpipe. Ja, da har jeg garantert blitt kastet ut. Har vannpipe i huset, men glemte å teste den i sommer.

I den forbindelse med vannpiper må jeg fortelle en historie om uvitenhet blant noen nordmenn. Min sønn på 18 år hadde kjøpt en middels stor vannpipe til en kamerat som fikk den i gave. Kameraten hadde den på hybelen sin mens han gikk på skole. Da sommeren kom flyttet han hjem og tok vannpipa med seg for å ha den på gutterommet. En dag oppdaget han til sin forskrekkelse at vannpipa var borte. Han lette men fant den ikke, heller ikke kull og frukttobakken. Han spurte sin mor om hun hadde sett den. Hun hadde da det, for hun hadde nelig kasta alt på søppelfyllinga. Hun kastet det hun trodde var hasjpipe, og opium. Hun trodde at sønnen hadde begynt med narkotika. Min sønn synes dette var veldig leit å høre, og han kom ikke til å kjøpe flere gaver til kamerater. Noe han ikke gjorde sist jul..

Sommeren gikk altfor fort her nord, og mye nedbør. Det fristet ikke å fotografere i regnvær, selv om årstiden har sin sjarm Naturen viser en fargeprakt som er helt vidunderlig å se til, så ble de bildene borte for meg. Mørkere det ble om dagene fikk meg til å gå inn i skallet mitt. Nedbøren fikk humøret til å dale ned mot nullpunktet, og å krangle med fibromyalgien lønner seg ikke. Var så trøtt og sliten. Følte for og være i hiet, og sysle med andre ting enn bare fotografering.

Før man visste ordet av det var det bare å komme seg i sving med juleforberedelser. Julegaveinnkjøp i butikkene er mas og kjas for de aller fleste av oss. Men nettbutikker er en god løsning. I allefall for en del av mannfolkene her i huset. Finn.no ble flittig besøkt. Til sist fant han det han var på jakt etter. Det er noe som er leketøy for mannfolk. " Firhjuling" kaller jeg det for. Noen dager før julaften kjørte vi helt til Evenes for å hente den. Det var en mørk og regnfull tur.. Men vi kom både til og fra, og uten bilder i fra den turen. Julen ble feiret, og 2 juledag var det litt snø her at det gikk an å ta seg en tur med husbondens leketøy. Jeg var plutselig blitt eksosrype. Ved elva i halvmørke fikk jeg tatt dette bildet, og som dere ser vannet renner og is var det også. Det var ikke alle naturelskere som liker å bli forstyrret av høye motordur i marka.

Holdt på og gjøre det helt store. Nemlig å gli i elva. Det var glatt ved bredden, men jeg klarte å holde balansen og det gikk bra. Det er lite vann i elva nå og vannføringen var ikke slik som det er om våren. Det finnes laks og ørret her, og mange som fisker om sommeren. Vi har fått akkurat passe mengde med snø, og mer vil vi heller ikke ha.

Det var ikke lett å få stativet til å stå i ro ei heller et støtt underlag. Om bildet virker skjevt så er det på grunn av rådende forhold ved elva. Må jo nevne at i julegave fikk jeg Photoshop Elements 6 og jeg ser at jeg har så uendelig masse å lære meg om bilderedigering. Men heldigvis har jeg tatt vare på alle fotoblad, og jeg tar et skritt av gangen. Men man kommer seg før eller siden, ikke sant?

Her pleier sola å vise seg. Som dere ser vi har ennå en stund å vente. Den kommer til Tromsø 21 januar, og ca 1 – 2 uker senere hos meg. Her er det bare å smøre seg med tålmodighet, sola kommer før eller siden og da blir det mye bedre fotoforhold. Jeg har mye å glede meg over. Året 2008 bringer inn mange turer. Jeg skal leke turist i min egen by. Man skal gå i barndommens rike, og hva jeg husker og erindrer av byen og et lite gjensyn med fortiden.

I slutten av mars begynnelsen av april får vi vårt andre barnebarn, og vi venter i spenning. Det er store sjanser for at det er en gutt denne gang. Farmors gull venter spent på at hun skal bli storesøster. Til høsten begynner hun i 1 klasse. Det er ikke bare meg som synes at tiden går bare så altfor fort. Når juni kommer reiser min mann og jeg til Hellas. Reisemålet er Kreta og byen Rethymnon. Jo, vi har mye å glede oss over og jeg skal kjøpe meg en stor og solid koffert, for jeg må ha plass til stativ og annet. Fotobagen på ryggen med objektivene. Kan jo sjekke om objektiver er rimeligere der, noe jeg håper på. Ønsker meg en vidvinkel, men den ligger nok i det fjerne.

Lys og varme (tekst)

 Håper dere alle får en fantastisk år og grip mulighetene og ikke minst sjansene når de dukker opp.

Vurdert til: av 10 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende