Kystveien i Nord Norge har mye vakkert natur å by på. For en gangs skyld var det et opphold i regnværet som har preget Kvaløya i Troms fylke. Man tar sjansen og håper det beste. Kvaløya ligger utenfor Tromsø by. Fra flyplassen kan du enten leie bil, ta bussen om du vil gjeste denne vakre øya. Fra Tromsø til Sommarøya er det bare å ta riksvei 862. Til opplysning er det to veier man kan ta. Over Kattfjord, eller via sørsiden å passere Mjelde, Bakkejord, samt Buvik.. 4 juni i år starter det veiarbeid over Kattfjordeidet. Fjellene bak er Senja. Man kommer til Senja via denne veien, for fergen er satt ut i trafikk nå. Bildet er tatt i nærheten av Bakkejord. Det er over 6 mil i fra Tromsø til Brensholmen.

Her er sjøveien til Tromsø. Jeg er ved utkanten av bygda Mjelde.

I Buvik ligger dette nye turiststed, om man liker å fiske, dykke er det muligheter for det. På nettsiden www.dintur.no står det mer om denne brygga. Buvik brygger. Det er nydelig utsikt i fra disse leilighetene med to soverom a la 5 sengeplasser i hvert soverom. Båtutleie er det. Gode fiskemuligheter her, blant annet laks..

Her er inne i vika, og dette huset er brukt til hytte. Jeg kjører gjennom Buvik og kommer opp på fjellet. Her er det muligheter for jakt og fiske.

Ved rasteplassen ser jeg at det er litt snø igjen. Hadde tenkt å gå på gamle trakter men det var alt for vått. I dette området var man å fisket mye før, og jeg har faktisk fått ål i dette vannet. Det er mange år siden, så nå vet jeg ikke hva de får. Men ørret er det.

På en liten holme uti vannet finner man denne lille miniratyrhuset. Jeg har ingen anelse om hvem som har laget den og plassert den der. Men det er et fint innslag på fjellet.

Videre gikk ferden og jeg stoppet ved ungdomshuset i bygda Brensholmen. Her ser dere et lite utsnitt av det første eldrehjemmet på Brensholmen. Det er Dorthea Paulsen stua bygd i 1938. Dorthea og mannen hadde to barn. En sønn og en datter. Datteren bosatte seg på Brensholmen og fikk 12 barn. Dorthea fikk bygd dette huset slik at hun hadde et sted å være når hun var på besøk på Brensholmen..

Alt som står inne er like inntakt i dag som da Dorthea levde. Tror man må kontakte historielaget for å få se inne. Tenk noe så smått..

Slik ser huset ut.. Ikke store boligen det vel? Men du verden den er godt bevart og det må man se "live"!

Her er Brensholmen skole.

Videre en tur til snuplassen hvor minner fra 2 verdens krig står. Her var det inngjerdet område hvor jeg ikke bare tar meg til rette. Men litt får man se.

Utover mot Senja sett fra Brensholmen. Været viste seg i fra sin beste side. Det begynte å bli varmt, og det var faktisk 11 grader. Da ble det varmt med boblejakke på. Våren er kommet for fullt, det var ikke farlig å se.

Hillesøy kirke bygd i 1889 det er en trekirke. Den har to altertavler som visstnok er laget i Tyskland fra ca 1500 tallet.

Jeg kjørte ned for å ta noen utsnitt av kirken. Men det var ikke enkelt siden sola stod så høyt på himmelen.

Det er høyt opp til spiret.

Utsnitt av vinduene. Det var folk inne i kirka som holdt på med noe arbeid i forbindelse med at søndag er det konfirmasjon.

Forsiden av kirken, og fotografen irriterte seg over strømnett og telefonkabler.. Ikke godt å finne et egnet sted. Kirken er verdt et besøk.

Her er også et lite utsnitt av forsiden som vi ser i fra veien. Det er ikke bare å stoppe siden det er smal vei som ender i en snuplass.

Har forlatt Brensholmen og er på vei til Sommarøya. Her er et utsnitt av Sandvika en populær badeplass for Tromsøværinger. I dag var det ingen å se.. Men har hørt rykter om at det var noen å badet etter påske.. Sjøtemperaturen er 13- 14 grader i Nordishavet. Ikke noe for pingle folk som meg for eksempel.

Veien på andre siden fører ut til Kattfjorden, men det var ikke dit jeg skulle. Området er stort, og jeg får ta det etappevis..

Her er broen som går over til Sommarøya. Enveis kjørt. Heldigvis er det lysregulering.

De har hvite strender og kaldt i havet .

Det er fint her ute, ingen tvil om det.

Ferjen er på vei inn til Brensholmen, og det tar 45 min til Botnhamn på Senja. Med andre ord man sparer tid.

Vakre Håja. Øya som er et yndet foto og male motiv.

Her er jeg en snartur på kaia, og her ser vi de nye robuene. I dag hadde jeg ikke så god tid til å fotografe alt, men skal ta turen enda en gang. Det er mer å se og oppleve. Kan anbefale et besøk i en butikk for kunst. Det er tre driftige damer som driver den. Stikk innom den enes hjemmeside www.mettesmakeri.no Jeg stakk innom og da var det Mette som var på jobb. Vi skravlet så fælt at jeg glemte å ta bilder. Jeg kjøpte en håndlaget keramikk krus som det står "Bestemor" på. Alle de tre driver innen ulik kunst. Keramikk, strikking blant annet..

Øya har egen ICA butikk og her handlet jeg litt i dag. Kjenninger treffer jeg alltid på. Det bor over 500 mennesker på øya.

Dette er 118 år gammelt hus, som er et  museum. Ser ut til at de skal ordne den. Bak skimter vi Baptistkirka. Tiden gikk helt i fra meg og mer fikk jeg ikke utforsket før jeg vendte nesen hjemover.

Her ser vi bygda Straumsbukta. Grønt og pent nå..

Som dere ser er veiene smal og en og annen sving er det.

En måse som sola seg ved fjærekanten og bare nytet våren.

Dette er et naust som stod ved kanten og den ser verre ut i virkeligheten. Men gården er visst ikke bebodd nå lenger og dermed er det mange bygninger som forfaller.

Hester så jeg også langs veien, og disse gresser i Straumsbukta.

Takk for følget, og velkommen tilbake ved en senere anledning.

Anbefalt reisemål: Lysekloster (Bergen)
Reiselink: http://www.vgb.no/10478/perma/204168

Vurdert til: av 5 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I dag virket det som våren var kommet for fullt, og gresset er blitt en anelse grønn i fargen siden forrige søndagstur. Sola skinte fra skyfri himmel, og temperaturen var behagelig mens mannen min og jeg tok å ruslet litt i fjæra for å se om det var noe liv. Dette paret var det første vi møtte, og de flyktet fort avsted når de så hva jeg hadde i hendene. Ikke lett å fotografere når sola skinner for det merker man fort på kvaliteten på bildene.

De svevde avsted i langsom flukt i fra oss, og blikkstille var det på havet til en forandring. De virket heller ikke aggressive, og noe reir eller egg så vi ikke. Men det er jo noe som er godt skjult for oss.

Det er virkelig idyllisk ved fjæra, og bergene. Jeg storkoser meg i solvarmen, og føler at nå har vinteren sluppet taket i oss. Snø i fjellene er det fortsatt, men jeg håper det er noe som forsvinner fort av solens stråler.

Denne fuglen ble skremt, vet ikke om det er Ea, eller tjelden. Tror det er tjelden.. Har tydeligvis fulgt lite med i naturfagtimen i min pure ungdom..

En måse og en tjeld som tittet nysgjerrig på oss rare fjæremennesker. Tro hva slags skapninger som ødelegger vår søndagsfred?

Best å søke tilflukt, vi vet jo aldri når Lavina skal jakte på fuglene.Kom igjen nå flyr vi  avsted på egne vinger og dama kan jo heldigvis ikke fly etter oss..

Godt med en svømmetur i egen basseng, det er ikke alle som det engang har. Vårluften er balsam for sjelen..

Dette paret så ut til å kose seg storlig, både med sol og ikke minst en orkesterplass. Der hadde de fritt tilsyn med alt som kom gående på egne bein, eller de som valgte vingene for å fly forbi.

Badesesongen er startet, men det er nå litt for tidlig for meg..

Da vi kom over bergknausen, fikk jeg se denne. Tro om den hadde et reir der,men det undersøkte jeg ikke. Tjelden får være helt i fred for meg.

To stykker var det, og selvfølgelig valgte de å fly bort med vingene sine..

Ikke enkelt å fotografere fugler, og uten noen stativ.

I elven klukket og sildret det. Tenk å ha sin egen private vannverk. Mye vann som dere ser..

Iskald vann, herlig vann. Ble helt tørst jo..

Jeg blir så fasinert av elver, vannfall og høre elva bruse..

Litt av taket av nauset,den eneste med gress på taket..

På vei hjemover fanget jeg inn dette ansiktet.. Vår nabo har en datter som er en stor kunstner.. Hun har sammen med andre laget og stått sammen om en del kunstneriske innslag i Tromsø by..Blant annet fiskehjell utfor flyplassen, statuer utenfor teateret som jeg ennå ikke har sett.. Dette er det eneste som står igjen etter avsluttet prosjekt.

I hagen er det blitt grønt og enkelte blomster vokser og sretter.. Ikke verdens beste bilde, men det får duge til det er mer blonster på vei opp av jorden..

Takk for at du ble med på vår fine søndagstur..

Vurdert til: av 5 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Har oppdaget for lenge siden at det å fotografere fugler er ikke lett. Denne fuglen her er lett gjenkjennelig, nemlig tjelden. For  meg er det vår når jeg får øye på den i fjæra. Vi har et tjeldpar som kommer tilbake flere år på rad. Noen ganger får de unger, og andre ganger ikke. Her er den i hagen, og leita etter meitemark. Men det vi har mye av er nemlig måker! Det er terror på høyt plan når de begynner parringa og leter etter et sted å legge eggene sine..

Tror dere ikke at denne karen/kvinnen passer på? Full oversikt har`n tydeligvis. Jeg våger nesten ikke å gå til postkassen uten å bli angrepet. Best å utstyre seg med en paraply når det er som verst.. Det er heller ikke bedre når man skal på terrassen for å grille.

Da skal man ikke legge igjen maten etter seg for måsen er så frekk. Plutselig kan du bare se langt etter flintsteka som var ferdig marinert.

Vurdert til: av 5 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lavina jakter på våren i Nord Norge, og Liljene i stuevinduet står i blomst. Hun måtte bare øve seg litt på makro, men det er ikke noe  av det letteste hun har gjort. Men det er jo noe  som heter " øvelse gjør mester", og grunnet den fæle skattefuten måtte hun betale et surt og bittert baksmell. Grunnet det lot hun være å bestille makro- objektivet. Menden skal nok snart havne i hennes hender.

Liljer er noen vakre blomster med en svak duft. Siden våren blomstrer i stuevinduet, fant hun ut at nå skulle hunut å lete etter våren. Den måtte da være et eller annet sted der ute i naturen. Pakket alt det hun trengte med seg på turen, på med en varm og god genser. Boblejakken ville også komme til god nytte, så på med den også. Man kan jo aldri vite hva man møter på ute. Gode og behagelige joggesko på bena.

Det første hun møtte var en byhund.En svær bamsebrakar av en hund var det. Heldigvis har hun ikke vett til å bli redd hunder. Denne var veldig snill, og lot seg villig fotografere. Datteren til Lavina var ikke helt trygg, store hunder er hun litt redd, og det tar man hensyn til. Videre bar jakten etter våren. Det var noen bakker man måtte ta fatt på. Lavina pusta og pesa. Den kondisen må hun få gjort noe med. Heldigvis skal det nok bli mange fototurer framover.

Til venstre for Lavina oppdaget hun et fjell. På folkemunne kalt Linken. Tro om denne har egnet seg til slalåmbakke i år 2018? Den blir nok for liten for OL pampene tenker hun stille  for seg selv.

Tenk at krakken ennå er på plass i trærne. Trenger man en siesta kan man trygt klatre opp, oversiktig og greit. Kanskje det er jegerne som benytter den til vaktpost under elgjakta? Tror nok de var så ivrige i jakta, at de glemte å ta krakken med etter at elgen var felt.

En morken stokk kom fram. Til vår fortvilelse var våren stoppet opp langs skogsveien. Det var snø, og atter snø.. Hun freste iltert, nå vil jeg ha VÅR!

Dumme, dumme snø.. Tenk at den kan vi fryde oss over, og den kan vi forbanne oss over. Her og der stakk det opp underlige gjenstander og av mangel på gode fotomotiver tar man hva som helst.

Nede i bygda var det en og annen klatt av snø, men det meste var forsvunnet. Heldigvis er det godt å se at våren er litt mer fremtredende i bygda.

Oppi lia var det litt snø, men temmelig ulendt område å ferdes i. Men et fint juletre kan man finne om man lar øynene vandre fritt omkring på jakt etter våren i skogen.

Tenk en liten pip, pip satt så pent å kvitret. Nå er det vår sang den før den fløy sin vei og fotografen holdt på å lande i ei snøfonn!

Hva dette skulle forestille ante vi ikke. Det lignet mest på en tørr gressball! Hvordan den var havnet der vet vi ikke.

Se snøen ligger til langt i mai og vi gav opp å vandre langs skogsveien. Bak oss var skyene blitt temmelig svart. Vi valgte å snu.

På vei ned bakken igjen kom regndråpene og det var bare å skynde seg hjem før man ble helt søkkvåt. Heldigvis den lille jakten på våren skjerpet sansene våre, og det kommer nok flere jaktturer på våren! Nå i kveld skinner sola, og det er bare å glede seg. VÅREN er kommet!

Takk for at du slo følge på vår lille jakt etter VÅREN.

Vurdert til: av 5 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende