Drømmens tråder
trekker meg inn i
underbevissthetens mystiske
irrganger. Der ligger
sjelens svar klar til
å tygges, fordøyes og
for så å bli slynget ut i
det store univers.
Min sjel sender ut
signaler til en
sjelevenn som har
hjulpet meg mye, uten og
være klar over det.
To sjeler, og en tanke.
Hva med to sjeler
og hver sin tanke?
Stille ut i universet,
sendes min
tanke ned til deg som
sover den dype søvn.
Hva søker din sjel etter
hos meg? Tanken som kommer
til meg er
aksept.
Min sjel har gitt din sjel
den næring den behøvde,
omtanke og kjærlighet.
En slik kjærlighet som
bare en mor kan gi
til sine høyst elskede barn
av universet.
En betingelsesløs kjærlighet
til din sjel som ikke hadde fått
oppleve den aksepten
gjennom oppveksten.
Visste du at våre sjeler hadde
en avtale som skulle
oppfylles?
Nå har våre sjeler
oppfylt universets oppgaver
som var kjærlighet og hat.
Min oppgave var å snu hatet
om til kjærlighet.
Har du tilgitt din sårbare
sjel av hjertet?
Sjelen min søker i
universet blant alle stjernene
og planetene etter
et svar.
Dypt forankret i mitt
ubevisste sinn fant
sjelen svarene hvor
minnene en gang lå.
Min sjel sender til
din sjel et budskap:
”Gå din egen visdoms sti
og ikke følg andre
sjeler sine stier”.
Vil du ha aksept og respekt
fra din indre visdom
og kilde?
” Se din vakre sjel, min venn”.
Midnattstimen er trolsk i nord. Jeg tok med meg kamera for å fange opp stemningen, tåke, månen, og en turistskip. Det som kan irritere meg er at jeg får lyse prikker på kveldsbildene mine. Har hørt at det forekommer på digitalkamera, og skyldes støvpartikler i luften som er så små at vi ikke ser det med det blotte øyet. Fjellet i bakgrunnen er Bentjordtinden. 
Nesten så jeg ventet meg alver og feer dansende på sletta her, med slik vakker trolsk stemning i bakgrunnen. Heller var det ikke kaldt ute, og havluft er så godt å supe i seg. 
Det er vemodig å se at sommeren er forbi og at høsten banker på vår dør. En enslig rød lilje blandt de gule, som ennå klamrer seg til livet og hvisker et stille farvel.