Arkiv for juli 24th, 2006
Egypt
Her er feriestedet som hele familien skal til i desember. Gleder oss gjør vi alle sammen. Det som bekymrer mest er krigen som raser mellom Israel og Libanon. Egypt ligger jo ganske nært. Innen vi reiser håper og tror jeg at det har roet seg ned. Har en tendens til å ta alle sorger på forskudd og tankene i hodet fortsetter å kverne.
En bekjent snakket om skorpioner og edderkopper. Min største fobi, og jo mer jeg tenker på det, jo reddere blir jeg. Men jeg vet jo at krigen er jo mye mer å frykte. Kan like gjerne skje at man blir bombet sønder og sammen. Ennå mange måneder til vi skal avsted, og det er bedre å glede seg over det man skal. Tenke på sol og varme. Bade og shoppe. Oppleve severdigheter som blant annet Pyramidene. En busstur som starter klokken 03 på natta, og man kommer fram noen timer senere. Se det pulserende livet i Kairo. Det blir et sjokk for en som er vant med stillhet og ro som landsbygda representerer.
I mens kan jeg glede meg over dagen i dag og at sola skinner og det er 15 varmegrader.
Kick av h
Lørdagskveld i tåke og regn i Tromsø og mens Buktafestivalen nådde nye høyder satte jeg personlig rekord. Ikke i antall betalende publikummere, men å betale for å komme meg til fjells i en heis.
Vel plassert på trappen skuet jeg oppover fjellsiden lett grøssende da to damer til ankom Fjellheisen. Sier som den høflige nordlendingen jeg er at heisen skulle oppover klokken 21. De nettopp framkomne damene ser noe rart på meg og jeg sier enda en gang i fra. Datteren min ser lattermild ut og de fremmende tar ordet og spør forsiktig på engelsk etter billett. Tenk å ikke se forskjellen på en nordlending og en franskmann! Pinlig…
Vi var ikke mange i heisen, fem kvinner og en mann. Tenk en heis med vinduer på alle fire sider. Modig gikk jeg inn, har man sagt A får man si B også. Heisen satte seg i bevegelse, men det gjorde tarmene også. De slo formelig kollbøtte. Oppover bar det, jeg var stiv av skrekk. Plasserte meg med ryggen til byen. Festet blikket på gulvet, og tok noen dype inn og ut pust. Akkurat som en fødende kvinne i pusteteknikken som fort kan bli glemt.
Fobi mot høyder. Jeg som aldri klatrer opp i en stige, og nå befant jeg meg i høyden. Kaldsvettet på ryggen og pusten i tunge hiv. Ser plutselig at fjellveggen kommer nærmere og nærmere og så et lite dunk og et hvin i fra meg.
De franske damene så på meg og jeg vet ikke hva ho ene sa til den andre, og det samme kan det være jeg var gal nok.
I min egen redselverden hører jeg plutselig at vi er kommet trygt opp og døra åpnes. Ut i en faderlig fart og tok trappetrinnene som en spretten fjellgeit. Fast grunn under føttene er helt ubeskrivelig, jeg var i live. Tenk i live!
Fotograferte som gal på platået, og ingen midnattsol å se. Bare grå skyer og regn. Noen bilder ble det før kameras batteri var flatt. Ute var det ca 6 varmegrader og kaldt. Hutrende kom jeg inn i kiosken, og handlet en krus som var et bevis på at jeg hadde vært på Fjellheisen. Venninnen min og datter synes jeg var utrolig modig. Modig jeg? Langt i fra, jeg var så redd at jeg kunnet ha tisset på meg av ren skrekk.
Om jeg hadde valgt å gå ned så har de fulgt meg ned, men valgte å ta heisen ned. Snur ryggen til denne gangen også, men merkelig nok lot tarmene være å lage krøll. Ble ikke hysterisk heller, våget til og med å gløtte ut til sidene. Ikke så skremmende som jeg trodde. Kom meg helskinnet ned og til og med være i live.
Etterpå gikk skravla som den pleide, jeg var i skyene. Et kick rett og slett. Stolt av meg selv, og i etterpåklokhetens erkjennelse kommer jeg nok til å ta heisen enda en gang men da i solskinn!