Jeg har opprettet en annen blogg.. Her finner du den. http://lavinasverden.blogspot.com/
Er blitt frilanser..
Godt nyttår og takk for det gamle året. Bildet ble tatt etter jul hvor vi fikk mye snø. Deretter regnet det og det meste forsvant.
Jeg har det bra, men det tar på å drive livsstilendring. Her i høst kjente jeg at formen min ikke var som den skulle være. Det surklet fælt i brystet, og det nattesøvnen ble forstyrret med at jeg våknet titt og ofte at jeg ikke fikk puste slik som jeg skulle.
I november havnet jeg hos legen for nå ville jeg legge bort sigarettene, og de aller fleste har hørt om Champix. Jeg prøvde den for ca 2 år siden, men holdt opp å røyke i en mnd. Da måneden var omme var det lett å falle tilbake til gamle synder. Denne gangen fikk jeg oppfølging, og jeg starta på trening. Sannelig på tide. Jeg må bygge opp igjen alle musklene etter flere års sløving bak en pc – skjerm. Nå går jeg på behandling av nakke og rygg, pluss trening 2 ganger i uka. Begynner nå å komme meg slik at jeg orker litt mer. Godt at legen sjekket blodtrykket for den var sannelig skyhøy, og det var derfor jeg slet med hodepine og det og være svimmel.
Jeg har i dag vært røykfri i 9 uker, og jeg slutta med Champix etter en mnd. Det vil si en startpakke. Nå er det blodtrykk medisin, og blodtrykket går ned. Jeg har ikke tatt et eneste trekk, og det kommer jeg ikke til og gjøre. Jeg har fått så mye igjen nå, og de pengene jeg sparer ved å ikke røyke har jeg kjøpt et nytt objektiv til kamera. Gleder meg til lyset kommer igjen og om ikke lenge kommer sola.
Vurderer et fotokurs, og eller om jeg skal melde meg inn i en fotoklubb. Kjenner ei som er medlem i fotoklubben og hun anbefaler det på det varmeste. Møte en gang i mnd, og det er eget studio der som man kan leie.. Skal nå undersøke hvilke muligheter som ligger for å kunne lære seg noe mer.
Blir ikke og forlate bloggen, men er veldig spent på omleggingen. Jeg vil takke for alle kommentarer, og for mail som jeg har fått. Blir nok å legge inn litt her av og til, men jeg har ikke så mye tid som før. En helse som skal bygges opp, og jeg kan si at surklinga i brystet er borte og jeg sover mye bedre nå..
Inntil videre ha det godt, og jeg kommer snart på besøk til favorittbloggene og kanskje kommer jeg over noen nye!
Karusell meisen
Her om dagen kom vinden på besøk, og meisebollen fòr både hit og dit! Først kom Herr og fru Skjære og forsynte seg grådig av matfatet. Den som ventet på tur var de 3 rampeungene deres. Lavina ble rimelig fortvilt for det var jo ikke dem hun ville ha i kameralinsen sin, og hun var sikker på at Josefine Kjøttmeis nå var blitt passelig skremt. Men der tok hun feil, for mellom de bladløse syrinbuskgrein så hun tydelig noe kjent.. Gode råd var dyre. Lavina banket i ruta og da fikk Herr og fru Skjære fart på seg og ungeflokken, og borte var de på et blunk!
Monstret var på plass og snart skulle man skyte løs på Josefine Kjøttmeis, men det er ikke med våpen..Meisebollen slang lystelig i vinden, og vips der landet Josefine Kjøttmeis.. – Hei Matmor, sannelig godt at du jaget vekk familien Skjære, de spiser nemlig opp all maten for meg!
Himmel og hav for en fart det ble, og Josefine Kjøttmeis hadde nok med å klore seg fast i meisebollen. Med den farten var det meget vanskelig å fokusere og få bildene skarpt. Søren at vinden ødelegger fotoforholdene men det kan man ikke gjøre stort med. Alt skjer i lynende tempo.
Der stoppet det opp et lite øyeblikk, men tro om matmor nå fikk et skikkelig bilde av meg tenker Josefine Kjøttmeis.. Men nei, matmor var slett ikke fornøyd med sin egen innsats..
Snurre meg rundt, og rundt sang Josefine Kjøttmeis.. Med denne farten her kan man jo bli riktig så svimmel.Matmor var helt ør i toppen av å se på farta til karusellen, og husker den gangen hun var på Tusenfryd og prøvde. Det var en fæl opplevelse, hvor hun ble så kvalm og svimmel. Hun grøsset ved minnet.
Nei nå går du for langt Matmor, ropte Josefine Kjøttmeis, skal du nå vise rompa mi til alle sammen! Tro om jeg har tørket meg bak etter siste toalettbesøk? Vel, det får stå sin prøve altså!
Jøye meg, dette går altfor fort jo! Det er ikke bare å klare å holde tunga rett i munnen, æh unnskyld nebbet! Matmor undret seg på om Josefine Kjøttmeis er trolovet? Hun har vitterlig nok en ring på foten, tydelig at hun er en ringmerket fugl..
Ups, fikk du ikke til å lande?, spurte Josefine Kjøttmeis til den nyankomne gjesten som nesten ramlet bakover i forfjamselen. Ikke farlig å se at noen er litt utrent!
Omsider gav gjesten opp og Josefine Kjøttmeis hadde nok med å klore seg fast før vinden fant det for godt til å sende henne langt sørover! Med vinden kan man aldri vite..
Med dette hadde Josefine Kjøttmeis og matmor fått nok av karuselltur og fotografering. Neste gang håper vi at vindforholdene er så mye bedre, og at Josefine kan bli litt mer rolig enn det hun var denne dagen.
Takk for at du ble med på en luftig karuselltur, men jeg hadde ikke hjerte til å slette disse noe mislykkete bilder for de kan jo komme til nytte likevel! Alt som skal til er ennå mer trening for både kjøttmeiser og fotografer!
Husk å gi småfuglene mat i vinter!
Lavinas strikkeprosjekt
Takker Inger – Johanne (Fotoboksen) for den flotte oppskriften på pulsvarmere, som passer meget godt til alle fotografer som er ute i vinterkulda..
Her har jeg kjøpt to nøster turkis sportsgarn på Europris, samt pinner! Jeg går i gang umiddelbart da jeg var kommet hjem..
Oppskrift på pulsvarmere a la Inger – Johanne.
Legg opp 40 masker. Strikk rett frem og tilbake til det bare er "sømtråd" igjen av nøstet. Strikk to like slike firkanter. Sy sammen kortsidene, slik at det står igjen et hull til tommelen et stykke over/under midten. Vaskes i maskinen på 60 grader med 1 ss grønnsåpe, sammen med en olabukse eller lignende.
Når du bruker dem kan du velge om du vil ha den korte eller den lange delen over hånden. Uansett hva du velger kan du fremdeles håndtere kamera! Men de må strekkes og tøyes slik at den passer hånden din før den blir tørr. Det fant jeg ut..
Jeg brukte en liten rundpinne da jeg ikke fant rette pinner. Nå har jeg lagt opp de 40 maskene som dere ser her!
Her har jeg strikket noen omganger mens jeg tittet på min yndlingsserie om ettermiddagen! Jeg strikket og telte inni meg slik at jeg var sikker på at maskeantallet stemte som det skulle! Kanskje det er en form for mantra? Ikke godt og vite..
Nå strikket jeg til krampa tok meg nesten, og pekefingeren ble noe øm.. Veldig så spiss den pinnen skulle være da, men det ble ikke så ille at jeg måtte ha plaster på grunnet sprekk i huden..
Vips da tv-kvelden var omme så var en ferdig. Men da hadde jeg finger-gangsperre og det er ikke til å spøke med!
Neste dag var jeg klar for del to! Jammen ble jeg ivrig og strikket og strikket…
Der var begge ferdig strikket, og sydd sammen kortsidene..
Like før jeg skal legge pulsvarmene i vaskemaskinen og jeg tok to olabukser for og være sikker..
Her ligger de å tørker, og jeg synes de hadde krympet noe skrekkelig. Hva gjør man da? Jo, jeg var flink til å strekke og tøye.. Jeg tok de på slik at de er formet til mine små hender. Har de vært større har de rett og slett blitt for små! Jeg vet ikke om de ble som de skulle? Men jeg kan godt bruke dem! Varm og god!
Hurra vinter, her kommer jeg! Se, her er mitt ferdige produkt til ca 30 kr… Hvem er den neste som tar utfordringen a la Inger – Johannes pulsvarmere?
Ønsker alle en riktig fin fotohelg!
Det siste farvel!
Synes det var vemodig å ta farvel med solen 31 oktober. En vakker og nydelig dag var omme. Om ettermiddagen viste himmelen seg slik du ser her og dette er min utsikt som jeg ser dag ut og dag inn. Jeg er heldig som får se alle skiftningene årstiden bringer oss her i denne landsdelen som Nord Norge er! Snøen som lå som et tynt lite teppe på marka, og veiene forsvant neste dag!
Det er bare 3 minus grader, og det er ikke mye men likevel dannes det et frostteppe på havoverflaten. Dagene blir bare kortere og kortere, og mørkere og mørkere.. Mørketiden har sin sjarm, selv om det kanskje kan føles ekstra tungt når sola ikke kommer igjen før om ca 4 mnd..
Jeg har fått 2 varme uker under sola på Kreta i sommer, og dermed fått en solid dose med D- vitamin som er viktig for oss nordlendinger. Selvfølgelig har jeg dager hvor jeg nærmest ligger svimeslått av trøtthet og ikke hører vekkerklokka i det hele tatt. Titt og ofte hender det at man forsover seg grundig fordi man har snudd døgnet på hodet! Sover om dagen, og rangler halve natta.. Trøtte fjes er det mange som viser, også jeg.. For å bøte på mangelen på lys hender det at jeg tar solarium, både for å holde meg våken og føle meg mer opplagt..
For mørketiden og særlig periodene med klarvær og kulde kan man oppleve Nordlys, og det vi kaller Blåtimen.. Skal jeg være heldig å fange den stemningen må jeg nok holde meg våken, og ha varme klær, tovet lue, varmt fottøy, varme votter, etter oppskriften til Inger – Johanne, selv en kløne som meg må da få til å strikke dem! Fort gjort på pinner nr 6.. Kamera, ekstra batteri, lommelykt, stativ, og en termos med varm drikke og noen skillingsboller i sekken.. Kan jo hende jeg treffer noen hunder som kanskje heter "Luna", og da er det godt å ha en god bit på lur om den skulle være skummel!
Da er det bare å takke høsten for det den har gitt oss av naturopplevelser, og markens grøde! Jeg ønsker vinteren og mørketiden velkommen, og jeg er sikker på at noen opplevelser ligger i vente på meg om ikke altfor lenge!
Dagene blir kortere og kortere!
Trist at dagene blir kortere og kortere, men det er jo slik vi har det i nord.. I går kom det litt snø og i dag var det en riktig nydelig dag. Sola var framme, men stakk å gjemte seg bakom fjellet, og alt jeg så var skinnet av strålene på havet.
Gradestokken viser over 3 minus og det var kaldt ute. Fingrene ble fort kalde, men det var jo heller ikke noe rart når man ikke kler på seg fornuftig.. Håper på Nordlys i kveld, men denne nattfotograferingen kan jeg ikke så godt. Det vil si jeg husker ikke hvordan man stilte inn selvutløseren, og bruksanvisningen finner jeg ikke heller.. Sikkert lagt på et lurt sted, som man i neste øyeblikk har glemt!
Men jeg ønsker alle En riktig God Helg!
F
Nå har jeg skaffet en foringsplass under altenen min.. Slik at maten faktisk henger rett fremfor vinduet. Dette gjorde jeg i dag. Den som fulgte med var "skjura" og heldigvis trakk den seg nå vekk. Jeg gikk inn og syslet med mitt. Plutselig bare landet denne fuglen, og fram med kamera i full fart. Ikke tenkte jeg på innstillinger eller noe, og fyrte løs. Fikk nå dette, og rødmer her jeg sitter! Tenk jeg holdt pusten, tenk om fuglen hørte meg! Men dette er det nærmeste jeg er kommet noen gang! I morgen rigger jeg opp stativet, og finner innstillingen og det som hører til.. Nå skal det øves, og øves så lenge man har dagslys!
Må jeg til anskaffelse av fuglebok også nå? Er dette en kjøttmeis? Åh, som jeg misunner dere som har rikt fugleliv og ekorn i deres nærhet!
Skitt au at bildet ikke ble perfekt første gangen, men ingen er født mester!
Oktobertur i fj
Etter en god natts søvn var man klar for å starte dagen med en stor krus med kaffe, frokost og dagens avislesning. Det var så deilig å se at himmelen for en gangs skyld var blå, og i natt var det frost.. Jeg måtte ta meg en tur i hagen for å se, og fant noen blad på bakken. Heldigvis var jeg godt påkledd og ruslet likegodt ned i fjæra. Naboen han ble visst helt forfjamset at han stoppet helt opp for å se hva jeg egentlig styrte med..
Det er ikke bare naboen som viser nysgjerrighet, men det gjorde denne kråka også. Nær nok var jeg, men med makro-objektivet på kommer man ikke helt på skuddhold heller. Vi stod nå en stund å betraktet hverandre, og jeg tenkte at neste gang skulle jeg huske på å kjøpe solsikkefrø, eller slike kuler som man kan henge opp. Det må være plassert slik at det blir enkelt å sette på tele å knipse i vei.. Tips mottas med takk her i gården!
I fjærkanten oppdaget jeg en manet, og du verden hva man finner om man bruker øynene sine godt! Naturen er full av motiver, og naboen fulgte fortsatt med. Bare så vidt jeg ikke tok bilde av ham også, men det lot jeg klokelig være!
En måkefjær på en stein, men hvor var fuglen? Jeg så den dessverre ikke. Kanskje den rømte siden jeg var i anmarsj, ikke godt å si..
Som dere ser var det riktig så kaldt i natt, og bladet var rene kunstverket der det lå på noe vissent gresstuster.. Vakkert ikke sant?
Blåskjell er også kunst, men nå lurer jeg på hvor hadde jeg fokus hen?
Rim på en gresstue.. Skulle tro dette var en hårfrisyre men det var det som sagt ikke..
Gråsteinen var dekket av grønn lav og spillet mellom lys og skygge er ganske så spennende og forsøke å fotografere. Skulle ha tatt med meg stativ, men i farten fant jeg den ikke.. Kan hende jeg hadde gjemt den på en lur plass som skulle vise seg å ikke være lurt likevel..
Denne her var fast i en stein, men ikke vet jeg hva den var brukt til.. Rusten var den også!
Om det ikke er skatter i fjæra så vet jeg sannelig ikke, men følte meg virkelig som Espen Askeladden der jeg gikk med blikket festet til bakken og ville rope høyt: – Jeg fant, jeg fant!
Det er spennende når solstrålene treffer et motiv og se hvilke farver som dannes i en mørken tre..
Jeg kom over denne rustne saken, som lignet på noe som skulle være på en ovn. Kunsterk det også, og kjedelig å bare bli fotografert forfra..
Litt i fra siden, men det var ikke enkelt å sitte på huk for jeg holdt på å vippe over ende føltes det som!
Restene etter denne gamle ovnen så jeg ingen steder..
Dere ser vel at det er lokket igjen…
Ved en naustvegg fant jeg denne ringen.. Men det var ikke helt lett å komme til..
Jeg hadde en flott tur i fjæra, og frisk luft skader ingen.. Takk for følget i dag!
Minner er gode
Jeg forsøkte meg litt på å fotografere makro bilder av insekter, men uansett hvor mye jeg forsøkte så satte insektet seg på bakbeina og snudde ryggen til. Det var ikke lett, og jeg ble både varm og svett. Sommeren i Nord Norge var kaldt og vått. Ikke alltid det var vindstille heller, og synet plaget meg. Heldigvis er nå de nye glassene til brillene mine på plass og tilvenningen har gått rimelig greit, selv om hodepinen fortsatt er til stede. Men det er ikke synet sin skyld vet jeg nå..
Treet i hagen er gammel, og nå har høsten satt sitt preg på den. Barnålene var gule, og konglene var i ferd med å ramle ned. Men ennå henger det noen igjen. Dette treet har tykk stamme, og det er godt å klemme på når man er lei og sliten i kroppen av det vekslende været som råder nå.
Motivene er rundt oss om vi bare vil ta oss bryet med å se. Når sola skinner da får høstbladene en spesiell glød, men det er ikke så mange blader igjen. Men jeg klarer visst å føle glede over å kunne ta bilder igjen. Men kroppen er sliten og fibromyalgien river en snart i filler, og jeg knasker piller som det var sukkertøy. I tre uker har jeg drukket Mangostan-juice som skal hjelpe for alt mulig rart, men det er for tidlig å si noe om virkningen. God er den, men veldig dyr. Bedre for helsa enn alle de pillene man propper i seg i tide og utide!
Sola er i ferd med å gå i dvale her nord, og slike øyeblikk som det vises her er bare magiske. Litt snø har vi fått, men vi kjører ennå rundt på sommerdekk.. Kong vinter er like rundt om hjørnet, og i neste måned går vi inn i mørketiden og da skal jeg leve på minnet om denne solnedgangen i Rethymnon på Kreta og planlegge en ny tur..
Beklager alle!
Ser at jeg ikke har vært her på aldri så lenge. Men det blir nok en stund til jeg kommer til å legge inn flere bilder her og samt skriving.
Har problemer med synet, og venter på nye brilleglass. Regner med en liten tilpassingsperiode før jeg klarer å se klart samt og fokusere.. I mellomtiden ha det godt alle sammen!